fredag 11. april 2008

Heading font



Jeg ønsker en headingfont som er særegen for bladet og profilen. I tillegg vil jeg prøve å finne en font som er lesbar, finnes i en del snitt og som jeg kan bruke på mengdetekst og annen tekst.
Men i første omgang fokuserer jeg på en headingtfont. Spørsmålet jeg stiller meg selv er:

1. Skal fonten være illustrativ, lett gjenkjennelig og lesbar? Skal man kunne skrive lange ord og setninger ved å bruke denne fonten? Et vel fungerende eksempel på dette som jeg tidligere har nevnt er Grandpeoples font brukt i Borealis profilen

2. Skal fonten være mer illustrativ og dermed ikke like lesbar? Skal formen spille en større rolle? Kan man skrive lite med denne og ha en supplerende mer lesbar font?

3. Skal jeg prøve å lage fonten selv eller skal jeg heller finne en som har de kvalitetene jeg er på jakt etter? Det er vikig at fonten er unik til denne profilen. Det er uønsket at fonten blir brukt i andre lignende prosjekt senere av andre.

Noe å tenke på altså. Over er noen raske skisser

Innhold?

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skal få tak i det redaksjonelle stoffet, hvem skal skrive, hva skal de skrive om? Jeg vil at det skal være mye billedmateriale kombinert med typografi og illustrasjon. Da er det essensielt at bildene er høy kvalitet på. Jeg har derfor bestemt meg for å få hjelp til å ta bildene, ettersom jeg ikke har særlig erfaring med foto. Det blir nok noen studio bilder og noen ute i det fri.

Artiklene/intervjuene skal ha et historisk perspektiv og være ganske grundige. Her må jeg få hjelp til å skrive. Jeg ser for meg relativt lange artikler over flere sider forhåpentligvis. Det kan være små saker knyttet opp mot die større sakene ala Natt&dags 5 i baggen.

Det er ting jeg allerede vet jeg vil ha med, og under har jeg skrevet noen stikkord om dette:

The Work / Powerblytt har jeg allerede snakket om i innlegget under. plateselskap- popmusikk- klubb

Tellé Records / Hot!Hot!Hot! - arrangør rolle/nye talenter / klubb

Ekko festivalen, The Fix, Borealis alternative festivaler- booking/arrangør rolle- visuelt fokus
Phonofestivalen

Opp mot de ulike tingene kan man knytte saker om feks musikk eller designkollektiv slik som Grandpeople

Indiegranskauen- arrangør/klubb- jenter som spiller plater

Bergen soul- klubb-historisk-musikk

Digitalo- Skatebård og Balthazar- klubb-historisk- musikk

Jeg vil også gjøre en sak omkring mote, der jeg vil ta bilder.

Kanskje en sak om klubbetiquette kan være interessant og?

Det er viktig at det er variert, men som sagt vi jeg ha fokus på kreativitet

Photoshoot nr 1: The Work



Hurra! Jeg har begynt å organisere mitt første photoshoot slik at jeg har noe å arbeide med visuelt. Kjersti og Lars Jacob som står bak popdouen The Work, klubben Powerblytt og plateselskapet Powerblytt records har sagt seg villig til å stille opp som prøvekaniner. Siden The Work har et spesielt forhold til hester var det jo ikke noe mer å diskutere om den saken, bildene må være på eller ved siden av en hest. Eirik Lande er så snill og stille opp som fotograf, så nå må jeg bare finne noen hester.. Hvis noen har noen hestetips å komme med er det flott. Dette blir veldig spennende..

Magasinet

Ut ifra den visuelle profilen har jeg valgt først og fremst å fokusere på det trykte materialet. Jeg har funnet ut at jeg vil lage et magasin. Jeg ser for meg at det er et magasin som kommer ut et par ganger i året. Det skal være gratis og ligge rundt på cafeer, utesteder og butikker i byn. Jeg tror dette kan nå flere nye lesere enn kanskje den nettbasete delen. Den kan være en fin introduksjon til resten av profilen, og hjelpe meg å markere definisjonen min av klubbscenen i Bergen.
Innholdsmessig blir det lengre artikler, intervjuer, noe småstoff- alt sirkulerende rundt klubbscenen i Bergen. Jeg vi ha fokus på det personlige og menneskene bak navnene. En gjennomgående rød tråd vil være kreativitet. Jeg kan ha saker om både musikere, arrangører, designere, fotografer, kunstnere innenfor miljøet- det som er viktig for meg er å vise det kreative mangfoldet. På tross av dette vil nok hovedvekten ligge på den musikalske delen. Jeg håper dette magasinet kan bli en pen trykksak som man har lyst å ta med seg hjem og sette i hyllen.

Det hadde vært gøy å faktisk virkeliggjøre prosjektet i løpet av masteren min. Dette er avhengig av eksterne innvestorer eller annonsører og mye ekstra arbeid fra min side. Vi får se

torsdag 10. april 2008

Rodeo




Svenske Rodeo er og et blad jeg liker godt. Både på grunn av utseende og innhold som tar for seg dent nyeste og beste av svensk populærkultur. Jeg liker den stramme typografien og gridsystemet som løses opp ved noen lekne grep typografisk ved størrelses forhold og plassering og i forhold til gridoppsett. Sjekk ut Rodeo på nettet, der kan man og laste ned en pdf-versjon av bladet
____________________________________________________________________
Foto: Rodeo

Metal magazine





Metal Magazine er et eksempel på et pent blad om musikk, kunst, design, mote. Designet av fra spanske Albert Folch Studio som også gjør mye annet fint www.albertfolch.com.

Typografi



Siden prosjektet mitt blir preget av mye typografisk arbeid, føler jeg at dette er et godt utgangspunkt for å starte det visuelle arbeidet. Jeg ser for meg en headding font som muligens kan være selvlagd. Den bør være illustrativ og ha egen karakter. Fonten som Grandpeople har designet til Borealis er et vellykket eksempel på dette. Den fungerer ved bruk over flere år og balanserer pent mellom den "intelektuelle" og den "underholdende" siden av festivalen.
Når man tenker på kreativ, men lesbar tyografi kan jo man ta en kikk på denne artige boken øverst i innlegget.
____________________________________________________________________
Foto: Grandpeople

Samtaler og ressurspersoner 4



Siste samtalen jeg har hatt i denne omgang er med duoen Kjersti Marie Blytt & Lars Jacob Tynes. Under kan dere lese litt om hvem de er;

Siste samtalen jeg har hatt i denne omgang er med duoen Kjersti Marie Blytt & Lars Jacob Tynes. Under kan dere lese litt om hvem de er;

Kjersti er sykepleierstudent på første året på Sykepleier Høyskolen i Bergen. Hun er også kjent som dj ved artistnavnet Frøken Blytt. Kjersti har i mange år spilt plater på ulike klubbkonsept, tidligere sammen med Annie på Pop till you drop. Lars Jacob tar doktorgrad ved Nhh. Han jobbet i mange år i Nøstekollektivet sammen med blant annet Mikal Telle. Nøstekollektivet var en liten platebutikk drevet på idealistisk grunnlag. Lars Jacob går under dj-navnet Powerlars. Nå driver Kjersti og Lars Jacob klubbkonseptet Powerblytt. De står også bak popduoen The Work på sitt eget plateselskap Powerblytt Records. The Work var med i Urørt finalen i februar 08 og skulle opptre på By:larm men måtte dessverre avlyse pga sykdom.

Her er utdrag fra samtalen min med Kjersti og Lars Jacob;

Etter å ha forklart konseptet mitt til Kjersti og Lars Jacob, sier Lars Jacob at hvis man kan tenke veldig abstrakt, så kan man diskutere om klubbscenen i Bergen egentlig finnes? For egentlig er det bare en lang serie av uavhengige hendelser. Derfor kan det være interessant å ha en samordnende mekanikk for det hele. Han mener at noe slikt kan redusere informasjons behovet for å forklare begrepet rundt klubb, fordi man etablerer en slags definisjon på hva klubb Bergen er for noe hva verdien av det, hva som faller utenfor og hva som faller innenfor, hva det handler om osv. I tillegg er folk litt mettet av nett. Kjersti mener at det ikke finnes noen enhet som fanger opp dette, og at det er rom for det. Det var en periode da klubbkulturen virkelig ble samlet på nett som nå er litt forbigående. Mange kan gjøre ting på nett, men det å gi ut en trykksak syns Powerblytt i seg selv har mye verdi- på samme måte som å gi ut en 12-tommer på vinyl har mer verdi enn å laste opp låtene på en blogg. Fysiske ting som er vakre og se på og ta med deg og ta vare på er mer verdifullt.

Hva er klubbkultur? Hva er klubbmusikk? Det er noe som er i bevegelse, og nært knyttet opp mot klær og mote. Klubbscenene er vel Bergens sitt forsøk på å få være New York. Og å prøve å skape et kjekt sted å være og å leve. Når du er en del av en scene så føles det på en måte mer riktig og det gir rom for kreativitet

Lars Jacob refererer til den franske plateselskapet Ed Banger. Det er godt eksempel på hva klubbkultur kan få til, spesielt samvirket mellom musikk og design. Det handler om å tydeliggjøre eller om du vil synliggjøre grensene. Når Fenrik Lane har konsert på Garage, er det en del av klubbscenen? Nei. Men når Kristian Stockhaus spiller plater på Garage, samme sted, mer eller mindre samme sjanger, i betydning for at det er innen for rocken, er det en del av klubbscenen? Ja, det er det egentlig. Og hva er det som gjør disse to tingene forskjellig, som gjør at den ene tingen er med og den andre ikke. Det handler om grensesetting, definisjoner med å peke på ting som er der og på en måte om det som ikke er der.
Kjersti tilføyer at det virker som klubb er enten knyttet til et sted, eller knyttet til en overordnet kultur- enten man kaller det teckno eller electronika. Mens Lars Jacob tilføyer stedet er bare en infrastruktur, men på en måte er det bare et sidespor. Det prosjektet skal gjøre er å forsøke å synliggjøre en kultur, og den kan av og til finne sted på Garage. Men neste helg er den på Strædet fordi Punks Jump Up spiller der, og neste helg på verftet fordi The Fix er der.

Lars Jacob er litt opptatt av at med denne trykksaken kan man tegne opp rammene for hva klubb Bergen er, så kan for eksempel en av studentene på Nhh plukke opp dette magasinet og kan lese det og forstå hva klubbkultur er i sin alminnelighet og hva klubbkulturen er i Bergen, hva den tilbyr Bergen, hvem som driver med dette og hva som skapes her.
På en måte er Bergen en veldig krevende by, fordi det er en bratt kurve fra et av de mer kommersielle utestedene til klubbene innenfor klubbscenen. Det er noe veldig interessant som skjer nå, for de to leirene begynner å nærme seg mer og mer. Begge mener at problemstilling må være besvarbar og gi en klar retning på prosjektet. De mener at ved hjelp av trykksaken kan man trekke opp grenselinjene på hva denne klubbkulturen er for noe.

Stor takk til mine gode venner Kjersti og Lars Jacob
____________________________________________________________________
Foto: Rannveig Lohne og Gaute Aase

Samtaler og ressurspersoner 3



Den neste samtalen jeg hadde var med Birthe Skotheim. Under er det litt informasjon om Birthe.

Birthe jobbet frem til mars som redaktør i Natt & Dag Bergen. På fritiden har hun sin egen mote blogg på nett som hun kaller Birthe Loves Fashion. Etter hun sluttet som redaktør har hun sammen med andre entusiaster (og delvis meg selv) startet en kultur blogg for Bergen som vi har kalt Upop. Birthe er engasjert i den bergenske klubbscenen på ulike måter.

Her er deler av min samtale med Birthe:

Birthe synes den informative delen er den delen er interessant. Hun mener at hvis man skal lage et magasin, så er det den informative delen av et magasin som står høyest. Det er hovedoppgaven til media og presse å informere, deretter velger man hele tiden på hva man vil fokusere på og skrive om. Birthe sier og at dette er basert på et slags nøytralt utvalg som man føler vil ha interesse for den målgruppen man har bestemt seg for å henvende seg til. Birthe mener publikum bør være målgruppen, de jeg vil nå ut til og informere.

Det viktigste fremover nå mener hun vil være å lage definisjoner:
Hvem skal det være for?. Hva vil du oppnå?. Hvordan definerer innhold: bredt, smalt, scenekunst, klubb?

Hva er min rolle i forhold til prosjektet? Vi fant ut at det kanskje kan beskrives slik: "en ressurs som synliggjør tilbudet, aktørene og musikksjangrene mot publikum"

Birthe sier at det er ingen tvil om at et slikt prosjekt trengs. Man snakker om et smalt område, og innenfor begrepet kultur en liten del av det som har med musikk og gjøre. Men et smalt område som gir grobunn for andre ting.
Man ser historisk sett at sist gang klubbscenen i Bergen var på sin topp fikk den også en publikumsappell. Det er mange artister som sprang ut ifra dette klubbmiljøet og som har blitt kjente, slik som Røyksopp, Annie, Ralph Myers. Alle disse artistene startet innenfor klubbmiljøet. Birthe mener at man og ser nå litt den samme utviklingen med de nye artistene slik som Njaal, Terje & Anders og Støv. Klubbmiljøet gir en scene der folk kan utfolde seg på et tidlig stadium, og det ser man har skjedd flere ganger. Det er et smalt miljø, men det gir grobunn for andre ting og andre uttrykk innenfor musikkverden.

Prosjektet mitt mener Birthe vil sette klubbmiljøet inn i en større sammenheng, og jeg bør fokusere på at det er mer en noen som står og spiller plater. Fokusere på kulturen bak klubbmiljøet, eller den subkulturen det representerer. Det kan og fungere som en rekruttering / yngleplass for folk som er interessert i den type musikk og andre kreative fagfelt.

Birthe mente og at hvis man skal ha en informerende funksjon, må man ha en oppdatert versjon hele tiden. Ting skjer fortløpende. Hvordan kan man gjøre en trykksak som kommer ut 2 ganger i året gjenspeile dette?. Hvordan kan man gjøre den interessant på et område der det skjer flere ganger i uken?. Hun mente det er viktig å finne en målgruppe. Dermed å finne ut hvordan man best mulig når, tilfredsstiller og informerer målgruppen.

Klubbscenen i Bergen er samlet i forhold til andre byer og det er kanskje det som gjør det fruktbart. Det er sjangeroverskridende og kjennskap/vennskap. Man utveksler informasjon, råd og tips til hverandre. Mange sier at det er det som er fordelen med et slikt lite miljø sier Birthe.

Hun mener og jeg må definerer forskjellige ingredienser i klubb som foreksempel aktører, visuell profil/lokalet, publikum og musikk. Birthe mener prosjektet kan ha som mål og prøve å inspirerer folk, få publikum til å sette mer pris på det og å legge mer merke til det . I tillegg også kanskje inspirere aktørene. Hun mener at i et lite miljø blir det satt standerer hele veien som forhåpentligvis vil dra med seg resten av miljøet.

Birthe liker og tanken på en trykksak. Fordelen med en trykksak mener Birthe er at på nett oppsøker man på egenhånd, men med en trykksak kan du tilfeldigvis plukke opp hvor som helst uten å oppsøke på samme måte. Hvis en klarer å ha en forholdsvis tidløs/uavhengig profil på de trykte mediene, kan man ha mulighet til å distribuerer det rundt på plasser der folk kan plukke det opp for å derfra bli interessert. Derfra kan man oppsøke det på nettet.

Det trykte magasinet kan bli en visuell showcase der en fokuserer på ting som har med det området å gjøre, men å ikke ha den kalender funksjonen. Nett delen kan være en mer oppdatert og datobasert funksjon.

Tusentakk til Birthe for god hjelp. Jeg håper og å innspill fra Birthe senere i prosessen.
Sjekk gjerne ut birthelovesfashion.blogspot.com eller upop.blogg.no

____________________________________________________________________
Foto: Birthe Skotheim og lånt fra Birthelovesfashion

Samtaler og ressurspersoner 2



Den neste personen jeg snakket med var Asle Bakke Brodin. Her er litt om hvem Asle er og hva han bruker tiden sin på.

Asle er drivkraften bak Ekkofestivalen, og klubbarrangementet The Fix på Bergenfest. Han er en erfaren arrangør og har vært involvert i mange kulturarrangementer over årenes gang. Asle jobber i det bergenske plateselskapet Tellé Records sammen med Mikal Telle og tidvis i Festspillene i Bergen. I tillegg til dette driver han klubbkonseptet Hot!Hot!Hot! også sammen med Mikal under artistnavnet Asel. Hot!Hot!Hot! i trer seg ofte arrangør rollen så vel som dj rollen. Hot!Hot!Hot! holder for tiden til på ulike steder i Bergen, og skal spille både på Øya- og Quartfestivalen i løpet av sommeren 08. I mai åpnet Asle og Mikal utestedet Studio på USF Verftet. De skal fungere som en slags kurator for Studio, der de booker inn djer og konserter til ulike anledninger. I tillegg arrangeres det Hot!Hot!Hot! der en gang i månden - ofte med konserter og live innslag. Asle har i mange år også jobbet innenfor kunst og design og jeg håper han kan også bidra med ekstern veiledning ved mitt master prosjekt.

Dette er korte deler av samtalen
Asle så og en del problemer rundt masterprosjektet mitt. Først og fremst synes han jeg burde bestemme meg for hva begrepet "klubb" er. Men han syns grunnidéen i prosjektet var bra og han forstod tanken og motivasjonen bak det. Problemet er: å sette noe i system som egentlig er såpass lite kan være problematisk. Det kan foreksempel bli for mye namedropping. Asle mente det er en to sidig sak, det burde være interessant og stimulerende for det eksisterende miljøet og samtidig interessant for noen som ikke vet noenting.

Oppgaven er å beskrive et miljø med lite redaksjonelt innhold. Musikken som presentert i dette miljøet har ingen redaksjonell bakgrunn på en måte. Det som presenteres finnes ingen ikke anmeldelser for og det er ofte ikke utgitt.

Asle mente noe av det som virkelig mangler er en dokumentasjon av ting som skjer, om ting, ting som skal skje, og der trodde han kanskje kan være interessant å gjøre noe. Asle likte tanken på å ha visuell dokumentasjon, og visuell omtale av aktiviteter. Dette er viktig å presentere miljøet i visuellform.

En annen side ved prosjektet han mente var bra var tanken med å nyttegjøre seg av det personlige i klubbmiljøet, og å fokusere på menneskene bak aktivitetene. Asle mente det interessante med klubbmiljøet var å lage et slags dokumentdativ, informativ og fremtidsrettet prosjekt som handler om linken mellom det musikalske og det visuelle. Han mente at da har man nesten ikke behov for å skrive noe. Man kan foreksempel bare jobbe med illustrativ typografi. Asle mener og at min posisjon innenfor miljøet er en fordel; skal man dokumentere et miljø som er litt lite og kreativt er det umulig å gjøre det fra utsiden, det må gjøres fra innsiden. Et annet problem han så var at prosjektet var litt stort, og han mente at jo mindre og mer konkretisert det er hvor mer interessant blir det

”Klubbkulturen favner ganske vidt og alternativt, se på hva som presenteres på Ekko og Borealis. Det er en viktig del av miljøet og det handler ikke bare om dansemusikk og fest.”

Asle fortalte også litt om sitt prosjekt Ekkofestivalen. Strategien bak Ekko er å presentere så kvalitative, visuelle og musikalske uttrykk som mulig. Han ønsker å jobbe med interiør, og videre skape et krysningspunkt mellom lyskunst og interiør. Alt dette er sterkt knyttet til det musikalske uttrykket. Han prøver å unngå å følge en festivalstandard, men å gjøre ting annerledes. For Asle er det grafiske er betydningsfullt og det er en av de fire viktige delene av et arrangement. Det handler om det grafiske uttrykket, det musikalskeuttrykket, det visuelt kunstneriske uttrykket, publikum opplevelse og logistikk.

I forhold til problemstillingen hadde han dette å si: begrepet "samler "er et ønskelig resultat, men mer en underproblemstilling. Det er heller interessant å jobbe med noe visuelt som kan synliggjøre scenen, og et sekundært mål kan være at det kan bidra med noe for scenen.

Asle kom også med mange gode innspill, jeg tok til meg mye av det han sa videre i oppgaven min. Takk til Asle for god hjelp.
____________________________________________________________
Bilde: Grandpeople, Ekkofestivalen 2005

Samtaler og ressurspersoner



Som en del av Undersøkelsesdelen av masterprosjektet var det naturlig å snakke med sentrale mennesker innenfor miljøet. Første personen som jeg tok en prat med var Vegard Moberg Nilsen. Under har jeg skrevet litt om hvem Vegard er.

Vegard eier motebutikken Pepper i Bergen. Han sto også bak organiseringen av all klubbvirksomheten på Strædet. Vegard spiller selv på klubbkonseptet Digitalo der han går under artisnavnet Dj Balthazar. Han spiller der sammen med Dj Skatebård (Bård Aasen Lødemel ). Vegard er en av pionerene innenfor klubbscenen i Bergen og var en av de første som begynte å arrangere klubb i byen. Han regnes som en av de mest erfarne arrangørene og dj’ene i Bergen.

Da jeg snakket med Vegard var jeg veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre som prosjekt, og fikk god hjelp med å konkretisere prosjektbeskrivelsen min. Her er noen utdrag fra samtalen vår.

Vegard likte godt grunntanken i prosjektet mitt, men han så en del problemer. Ideen på dette stadiet, (altså midt i januar måned) var kort fortalt å skape en visuell paraply som ulike klubbkonsept og aktører kunne ta i bruk ved arrangementer. Mye av dette kunne foreksempel brukes ved live opptredener. I tillegg skulle det være en overordnet informasjonskanal med flat struktur.

Vegard så endel momenter ved prosjektet som utfordrende og problematisk. Etter han mening vil det blir problematisk først og fremst med tanke på de visuelle elementene som klubbene selv kan bruke. Det er uønsket med et for ensformig visuelt uttrykk mellom de ulike klubbene og aktørene. Differensiering mellom klubbkonseptene og de ulike musikksjangrene blir vanskelig. De ulike klubbene kan miste sitt særpreg, ting vil se likt ut, signaler blir utydelig og det er vanskelig å gjennomføre. Det ikke er ønskelig å ha så store likheter i profilering, selv om elementene kan varieres/modulbasert osv.
I tillegg fungerer det visuelle som en kvalitetssikring, både for hva som spilles, hvilken musikksjanger det er og hvem som er publikum. Plakatkulturen fungerer slik den er i dag som et kvalitetssikring for klubbene og viser til hvem som går der.

Det som Vegard så på som mer interessant ved prosjektet mitt er å skape en samlende informasjonskanal utad og innad som kan fronte klubbscenen i Bergen. Da både utad til media og innad i miljøet. I følge Vegard finnes det ikke noen steder der tilbudet er presentert enkelt og greit slik situasjonen er i dag, det er interessant både i forhold til trykksaker og web. For eksempel kunne dette vært gjennom et forum på nett der det er også fokus på det grafiske og estetiske. Forumet bør da være levende og dynamisk.

Vegard mente og at fundamentet bør være en sterk visuell profil som er gjennomgående og som kan fronte klubbscenen. Et av elementene kunne foreksempel være en trykksak som kom ut en eller to ganger i året som kan presentere og introdusere hva og hvem klubbscenen i Bergen. Det kunne være litt ulikt lesestoff, intervjuer kombinert med illustrasjoner og leken typografi. Dette kunne for eksempel være et magasin som deles ut på kafeer, utesteder og butikker. Det kunne også bli sendt til kommuner og foreksempel legges ut i andre byer. Det er mange som sender mail til meg fra Oslo og lurer på hva som skjer i Bergen sier Vegard. Han er selv lei av at alt skjer via nett og syns dette hadde vært en utmerket måte å synliggjøre arbeidet de gjør. Det er fint å ha en pen trykksak som man kan holde i hendene, dette savner vi.

Jeg var ganske enig i innspillene Vegard kom med og det førte til at jeg la om fokuset på prosjektbeskrivelsen til slik den er nå. Det er ofte greit å få innspill fra noen som ikke er midt inne i prosjektet, stor takk til Vegard for god hjelp og innsikt.
___________________________________________________________________
Plakatdesign: Andreas Knag-Danielsen

onsdag 9. april 2008

Me like!

Det finnes mye fint der ute, her er noe av det jeg liker fra Bergens klubbscene.
Først ute elementer fra Ekko festivalen 2007, designet av Grandpeople



Og The fix plakat og flyer designet av Gaute Aase og Jørgen Eidem



og igjen Grandpeople med Borealis 2007.



og Borealis 2008 (kun nettside denne gangen)

VJ PICKS THE DJ



Jeg har også arbeidet litt sammen med Vj picks the Dj som holder til på Landmark

Powerblytt





Interessen min til det bergenske klubbmiljøet ligger på mange områder, også som grafisk designer. Jeg har i omkring et år jobbet for Frøken Blytt og Powerlars som deres designer. Først og fremst har jeg laget plakater for deres månedlige klubb Powerblytt som frem til jul holdt til på Landmark og etter det på Strædet inntil nylig. Jeg har også jobbet litt med animasjoner under selve kvelden. Vi har prøvd å skape et serie preg på plakatene. Først silketrykket vi litt, men etter hvert gikk vi opp i format og over til å plotte ut og kopiere på svart/hvitt. Ovenfor er noe av arbeidet jeg har gjort for Powerblytt

Mitt masterprosjekt



Her er noen utdrag fra prosjektbeskrivelsen min. Den er i stadig forandring, så allerede i skrivende stund ser jeg at det er en del ting som allerede har utviklet seg i en annen retning. Men uansett gir dette en kort beskrivelse av hva jeg har lyst til å ta fatt på i mitt masterprosjekt.


FORELØPIG PROBLEMSTILLING


Hvordan kan jeg utvikle en helhetlig visuell identitet som synliggjør og samler klubbscenen i Bergen?

UTDRAG FRA PROSJEKTBESKRIVELSE

Bakgrunn og definisjoner

Med uttrykket klubbscenen i Bergen mener jeg å beskrive et kreativt miljø som skapes gjennom klubb- og musikk arrangementer. Dette er et nyskapende og stimulerende miljø der kreative mennesker møtes, kontakter knyttes og ideer skapes. Aktørene og grunnkjernen i dette miljøet består av mennesker med en spesiell interesse innenfor en relativt smal musikksjanger. Mange er knyttet opp mot kreative yrker og utdannelser. Gjennom å arrangere klubbkvelder forsøker aktørene å få en bredere appell for denne musikksjangeren gjennom å trekke til seg et ønsket publikum og slik dele sin interesse med andre. Klubbscenen er basert på en kombinasjon av musikk, konsert, dans, fest og uteliv. Felles interesse, bevissthet omkring og smak for musikk- men også mote, design og kunst danner grunnlaget for dette kreative miljøet.

I følge undersøkelsen ” Lidenskap og levevei” utført av Bergen kommune, Innovasjon Norge og Hordaland fylkeskommune er kulturnæringene i større vekst enn mange andre viktige næringsveier på Vestlandet. Både Bergen kommune og innovasjon Norge har musikk, design og media som prioriterte satsingsområder. Bergen kommune med byråd Henning Warloe i spissen satser i 2008 ekstra på musikken. Kommunens overordnede kulturmål lyder ” Den europeiske Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskapning, modighet og dristighet”.

Det er helt klart at klubbscenen skaper vekstgrunnlag for kreativitet, men et av problemene til klubbscenen i Bergen er å vise mennesker utenfor og tildels innad i miljøet hvilken nytteverdi og kulturell interesse som ligger her. Jeg tror mange får inntrykk av et sært og lukket miljø for spesielt interesserte, og ikke ser verdien i nyskapenheten og det kreative miljøet som samles ved hjelp av klubbscenen.

Bakgrunn og definisjoner

Jeg ønsker å styrke og samle dette uformelle og kreative miljøet ved å etablere en felles informasjonskanal for klubbscenen i Bergen som er trykk og nettbasert. Dette vi hjelpe å synliggjøre aktivitetene i klubbscenen både for aktører og publikum- men også for offentlige innstanser, media og potensielt nytt publikum. Jeg ønsker å skape et et helhetlig visuell profil for å skape oppmerksomhet og seriøsitet rundt den bergenske klubbscenen. Jeg ønsker å skape bredere appell og mindre tilfeldig uttrykk.

Nærmere undersøkelse

• Hva er den bergenske klubbscenen?
• Hvordan fungerer klubbscenen i dag?
• Hvilket forhold har de ulike klubbkonseptene til sin egen visuelle profil?
• Hva kan gjøres bedre, videreutvikles eller gjøre annerledes?

• Hva fungerer i dag og hva fungerer mindre bra?
• Hvilke behov har klubbscenen?
• Hva er hovedmålgruppen til den bergenske klubbscenen?
• Hvordan opplever målgruppen dagens klubbscene?
• Hvilke behov har den bergenske klubbscenen for visuell formgivning?
• Hvordan kan jeg som visuell formgiver bidra til klubbscenen?
• Hvordan kan jeg skape en helhetlig visuell profil for den bergenske klubbscenen?
• Hvordan kan jeg dra nytte av å se på lignende konsepter / organisasjoner eller tiltak i andre byer eller i andre sammenhenger?

Form

Formen blir utarbeidet på grunnlag av analyse delen jeg skal foreta meg. Det viktigste i mitt masterprosjekt er å utvikle en helhetlig visuell profil for den bergenske klubbscenen. Jeg ser for meg en nettbasert og en trykkbasert del, der jeg vil først og fremst videreutvikle den trykkbaserte delen ved å utvikle et magasin.