Samtaler og ressurspersoner 4

Siste samtalen jeg har hatt i denne omgang er med duoen Kjersti Marie Blytt & Lars Jacob Tynes. Under kan dere lese litt om hvem de er;

Siste samtalen jeg har hatt i denne omgang er med duoen Kjersti Marie Blytt & Lars Jacob Tynes. Under kan dere lese litt om hvem de er;

Kjersti er sykepleierstudent på første året på Sykepleier Høyskolen i Bergen. Hun er også kjent som dj ved artistnavnet Frøken Blytt. Kjersti har i mange år spilt plater på ulike klubbkonsept, tidligere sammen med Annie på Pop till you drop. Lars Jacob tar doktorgrad ved Nhh. Han jobbet i mange år i Nøstekollektivet sammen med blant annet Mikal Telle. Nøstekollektivet var en liten platebutikk drevet på idealistisk grunnlag. Lars Jacob går under dj-navnet Powerlars. Nå driver Kjersti og Lars Jacob klubbkonseptet Powerblytt. De står også bak popduoen The Work på sitt eget plateselskap Powerblytt Records. The Work var med i Urørt finalen i februar 08 og skulle opptre på By:larm men måtte dessverre avlyse pga sykdom.

Her er utdrag fra samtalen min med Kjersti og Lars Jacob;

Etter å ha forklart konseptet mitt til Kjersti og Lars Jacob, sier Lars Jacob at hvis man kan tenke veldig abstrakt, så kan man diskutere om klubbscenen i Bergen egentlig finnes? For egentlig er det bare en lang serie av uavhengige hendelser. Derfor kan det være interessant å ha en samordnende mekanikk for det hele. Han mener at noe slikt kan redusere informasjons behovet for å forklare begrepet rundt klubb, fordi man etablerer en slags definisjon på hva klubb Bergen er for noe hva verdien av det, hva som faller utenfor og hva som faller innenfor, hva det handler om osv. I tillegg er folk litt mettet av nett. Kjersti mener at det ikke finnes noen enhet som fanger opp dette, og at det er rom for det. Det var en periode da klubbkulturen virkelig ble samlet på nett som nå er litt forbigående. Mange kan gjøre ting på nett, men det å gi ut en trykksak syns Powerblytt i seg selv har mye verdi- på samme måte som å gi ut en 12-tommer på vinyl har mer verdi enn å laste opp låtene på en blogg. Fysiske ting som er vakre og se på og ta med deg og ta vare på er mer verdifullt.

Hva er klubbkultur? Hva er klubbmusikk? Det er noe som er i bevegelse, og nært knyttet opp mot klær og mote. Klubbscenene er vel Bergens sitt forsøk på å få være New York. Og å prøve å skape et kjekt sted å være og å leve. Når du er en del av en scene så føles det på en måte mer riktig og det gir rom for kreativitet

Lars Jacob refererer til den franske plateselskapet Ed Banger. Det er godt eksempel på hva klubbkultur kan få til, spesielt samvirket mellom musikk og design. Det handler om å tydeliggjøre eller om du vil synliggjøre grensene. Når Fenrik Lane har konsert på Garage, er det en del av klubbscenen? Nei. Men når Kristian Stockhaus spiller plater på Garage, samme sted, mer eller mindre samme sjanger, i betydning for at det er innen for rocken, er det en del av klubbscenen? Ja, det er det egentlig. Og hva er det som gjør disse to tingene forskjellig, som gjør at den ene tingen er med og den andre ikke. Det handler om grensesetting, definisjoner med å peke på ting som er der og på en måte om det som ikke er der.
Kjersti tilføyer at det virker som klubb er enten knyttet til et sted, eller knyttet til en overordnet kultur- enten man kaller det teckno eller electronika. Mens Lars Jacob tilføyer stedet er bare en infrastruktur, men på en måte er det bare et sidespor. Det prosjektet skal gjøre er å forsøke å synliggjøre en kultur, og den kan av og til finne sted på Garage. Men neste helg er den på Strædet fordi Punks Jump Up spiller der, og neste helg på verftet fordi The Fix er der.

Lars Jacob er litt opptatt av at med denne trykksaken kan man tegne opp rammene for hva klubb Bergen er, så kan for eksempel en av studentene på Nhh plukke opp dette magasinet og kan lese det og forstå hva klubbkultur er i sin alminnelighet og hva klubbkulturen er i Bergen, hva den tilbyr Bergen, hvem som driver med dette og hva som skapes her.
På en måte er Bergen en veldig krevende by, fordi det er en bratt kurve fra et av de mer kommersielle utestedene til klubbene innenfor klubbscenen. Det er noe veldig interessant som skjer nå, for de to leirene begynner å nærme seg mer og mer. Begge mener at problemstilling må være besvarbar og gi en klar retning på prosjektet. De mener at ved hjelp av trykksaken kan man trekke opp grenselinjene på hva denne klubbkulturen er for noe.

Stor takk til mine gode venner Kjersti og Lars Jacob
____________________________________________________________________
Foto: Rannveig Lohne og Gaute Aase

Samtaler og ressurspersoner 3

Den neste samtalen jeg hadde var med Birthe Skotheim. Under er det litt informasjon om Birthe.

Birthe jobbet frem til mars som redaktør i Natt & Dag Bergen. På fritiden har hun sin egen mote blogg på nett som hun kaller Birthe Loves Fashion. Etter hun sluttet som redaktør har hun sammen med andre entusiaster (og delvis meg selv) startet en kultur blogg for Bergen som vi har kalt Upop. Birthe er engasjert i den bergenske klubbscenen på ulike måter.

Her er deler av min samtale med Birthe:

Birthe synes den informative delen er den delen er interessant. Hun mener at hvis man skal lage et magasin, så er det den informative delen av et magasin som står høyest. Det er hovedoppgaven til media og presse å informere, deretter velger man hele tiden på hva man vil fokusere på og skrive om. Birthe sier og at dette er basert på et slags nøytralt utvalg som man føler vil ha interesse for den målgruppen man har bestemt seg for å henvende seg til. Birthe mener publikum bør være målgruppen, de jeg vil nå ut til og informere.

Det viktigste fremover nå mener hun vil være å lage definisjoner:
Hvem skal det være for?. Hva vil du oppnå?. Hvordan definerer innhold: bredt, smalt, scenekunst, klubb?

Hva er min rolle i forhold til prosjektet? Vi fant ut at det kanskje kan beskrives slik: "en ressurs som synliggjør tilbudet, aktørene og musikksjangrene mot publikum"

Birthe sier at det er ingen tvil om at et slikt prosjekt trengs. Man snakker om et smalt område, og innenfor begrepet kultur en liten del av det som har med musikk og gjøre. Men et smalt område som gir grobunn for andre ting.
Man ser historisk sett at sist gang klubbscenen i Bergen var på sin topp fikk den også en publikumsappell. Det er mange artister som sprang ut ifra dette klubbmiljøet og som har blitt kjente, slik som Røyksopp, Annie, Ralph Myers. Alle disse artistene startet innenfor klubbmiljøet. Birthe mener at man og ser nå litt den samme utviklingen med de nye artistene slik som Njaal, Terje & Anders og Støv. Klubbmiljøet gir en scene der folk kan utfolde seg på et tidlig stadium, og det ser man har skjedd flere ganger. Det er et smalt miljø, men det gir grobunn for andre ting og andre uttrykk innenfor musikkverden.

Prosjektet mitt mener Birthe vil sette klubbmiljøet inn i en større sammenheng, og jeg bør fokusere på at det er mer en noen som står og spiller plater. Fokusere på kulturen bak klubbmiljøet, eller den subkulturen det representerer. Det kan og fungere som en rekruttering / yngleplass for folk som er interessert i den type musikk og andre kreative fagfelt.

Birthe mente og at hvis man skal ha en informerende funksjon, må man ha en oppdatert versjon hele tiden. Ting skjer fortløpende. Hvordan kan man gjøre en trykksak som kommer ut 2 ganger i året gjenspeile dette?. Hvordan kan man gjøre den interessant på et område der det skjer flere ganger i uken?. Hun mente det er viktig å finne en målgruppe. Dermed å finne ut hvordan man best mulig når, tilfredsstiller og informerer målgruppen.

Klubbscenen i Bergen er samlet i forhold til andre byer og det er kanskje det som gjør det fruktbart. Det er sjangeroverskridende og kjennskap/vennskap. Man utveksler informasjon, råd og tips til hverandre. Mange sier at det er det som er fordelen med et slikt lite miljø sier Birthe.

Hun mener og jeg må definerer forskjellige ingredienser i klubb som foreksempel aktører, visuell profil/lokalet, publikum og musikk. Birthe mener prosjektet kan ha som mål og prøve å inspirerer folk, få publikum til å sette mer pris på det og å legge mer merke til det . I tillegg også kanskje inspirere aktørene. Hun mener at i et lite miljø blir det satt standerer hele veien som forhåpentligvis vil dra med seg resten av miljøet.

Birthe liker og tanken på en trykksak. Fordelen med en trykksak mener Birthe er at på nett oppsøker man på egenhånd, men med en trykksak kan du tilfeldigvis plukke opp hvor som helst uten å oppsøke på samme måte. Hvis en klarer å ha en forholdsvis tidløs/uavhengig profil på de trykte mediene, kan man ha mulighet til å distribuerer det rundt på plasser der folk kan plukke det opp for å derfra bli interessert. Derfra kan man oppsøke det på nettet.

Det trykte magasinet kan bli en visuell showcase der en fokuserer på ting som har med det området å gjøre, men å ikke ha den kalender funksjonen. Nett delen kan være en mer oppdatert og datobasert funksjon.

Tusentakk til Birthe for god hjelp. Jeg håper og å få innspill fra Birthe senere i prosessen.
Sjekk gjerne ut birthelovesfashion.blogspot.com eller upop.blogg.no

____________________________________________________________________
Foto: Birthe Skotheim og lånt fra Birthelovesfashion

Samtaler og ressurspersoner 2

Den neste personen jeg snakket med var Asle Bakke Brodin. Her er litt om hvem Asle er og hva han bruker tiden sin på.

Asle er drivkraften bak Ekkofestivalen, og klubbarrangementet The Fix på Bergenfest. Han er en erfaren arrangør og har vært involvert i mange kulturarrangementer over årenes gang. Asle jobber i det bergenske plateselskapet Tellé Records sammen med Mikal Telle og tidvis i Festspillene i Bergen. I tillegg til dette driver han klubbkonseptet Hot!Hot!Hot! også sammen med Mikal under artistnavnet Asel. Hot!Hot!Hot! i trer seg ofte arrangør rollen så vel som dj rollen. Hot!Hot!Hot! holder for tiden til på ulike steder i Bergen, og skal spille både på Øya- og Quartfestivalen i løpet av sommeren 08. I mai åpnet Asle og Mikal utestedet Studio på USF Verftet. De skal fungere som en slags kurator for Studio, der de booker inn djer og konserter til ulike anledninger. I tillegg arrangeres det Hot!Hot!Hot! der en gang i månden - ofte med konserter og live innslag. Asle har i mange år også jobbet innenfor kunst og design og jeg håper han kan også bidra med ekstern veiledning ved mitt master prosjekt.

Dette er korte deler av samtalen
Asle så og en del problemer rundt masterprosjektet mitt. Først og fremst synes han jeg burde bestemme meg for hva begrepet "klubb" er. Men han syns grunnidéen i prosjektet var bra og han forstod tanken og motivasjonen bak det. Problemet er: å sette noe i system som egentlig er såpass lite kan være problematisk. Det kan foreksempel bli for mye namedropping. Asle mente det er en to sidig sak, det burde være interessant og stimulerende for det eksisterende miljøet og samtidig interessant for noen som ikke vet noenting.

Oppgaven er å beskrive et miljø med lite redaksjonelt innhold. Musikken som presentert i dette miljøet har ingen redaksjonell bakgrunn på en måte. Det som presenteres finnes ingen ikke anmeldelser for og det er ofte ikke utgitt.

Asle mente noe av det som virkelig mangler er en dokumentasjon av ting som skjer, om ting, ting som skal skje, og der trodde han kanskje kan være interessant å gjøre noe. Asle likte tanken på å ha visuell dokumentasjon, og visuell omtale av aktiviteter. Dette er viktig å presentere miljøet i visuellform.

En annen side ved prosjektet han mente var bra var tanken med å nyttegjøre seg av det personlige i klubbmiljøet, og å fokusere på menneskene bak aktivitetene. Asle mente det interessante med klubbmiljøet var å lage et slags dokumentdativ, informativ og fremtidsrettet prosjekt som handler om linken mellom det musikalske og det visuelle. Han mente at da har man nesten ikke behov for å skrive noe. Man kan foreksempel bare jobbe med illustrativ typografi. Asle mener og at min posisjon innenfor miljøet er en fordel; skal man dokumentere et miljø som er litt lite og kreativt er det umulig å gjøre det fra utsiden, det må gjøres fra innsiden. Et annet problem han så var at prosjektet var litt stort, og han mente at jo mindre og mer konkretisert det er hvor mer interessant blir det

”Klubbkulturen favner ganske vidt og alternativt, se på hva som presenteres på Ekko og Borealis. Det er en viktig del av miljøet og det handler ikke bare om dansemusikk og fest.”

Asle fortalte også litt om sitt prosjekt Ekkofestivalen. Strategien bak Ekko er å presentere så kvalitative, visuelle og musikalske uttrykk som mulig. Han ønsker å jobbe med interiør, og videre skape et krysningspunkt mellom lyskunst og interiør. Alt dette er sterkt knyttet til det musikalske uttrykket. Han prøver å unngå å følge en festivalstandard, men å gjøre ting annerledes. For Asle er det grafiske er betydningsfullt og det er en av de fire viktige delene av et arrangement. Det handler om det grafiske uttrykket, det musikalskeuttrykket, det visuelt kunstneriske uttrykket, publikum opplevelse og logistikk.

I forhold til problemstillingen hadde han dette å si: begrepet "samler "er et ønskelig resultat, men mer en underproblemstilling. Det er heller interessant å jobbe med noe visuelt som kan synliggjøre scenen, og et sekundært mål kan være at det kan bidra med noe for scenen.

Asle kom også med mange gode innspill, jeg tok til meg mye av det han sa videre i oppgaven min. Takk til Asle for god hjelp.
____________________________________________________________
Bilde: Grandpeople, Ekkofestivalen 2005

Samtaler og ressurspersoner

Som en del av Undersøkelsesdelen av masterprosjektet var det naturlig å snakke med sentrale mennesker innenfor miljøet. Første personen som jeg tok en prat med var Vegard Moberg Nilsen. Under har jeg skrevet litt om hvem Vegard er.

Vegard eier motebutikken Pepper i Bergen. Han sto også bak organiseringen av all klubbvirksomheten på Strædet. Vegard spiller selv på klubbkonseptet Digitalo der han går under artisnavnet Dj Balthazar. Han spiller der sammen med Dj Skatebård (Bård Aasen Lødemel ). Vegard er en av pionerene innenfor klubbscenen i Bergen og var en av de første som begynte å arrangere klubb i byen. Han regnes som en av de mest erfarne arrangørene og dj’ene i Bergen.

Da jeg snakket med Vegard var jeg veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre som prosjekt, og fikk god hjelp med å konkretisere prosjektbeskrivelsen min. Her er noen utdrag fra samtalen vår.

Vegard likte godt grunntanken i prosjektet mitt, men han så en del problemer. Ideen på dette stadiet, (altså midt i januar måned) var kort fortalt å skape en visuell paraply som ulike klubbkonsept og aktører kunne ta i bruk ved arrangementer. Mye av dette kunne foreksempel brukes ved live opptredener. I tillegg skulle det være en overordnet informasjonskanal med flat struktur.

Vegard så endel momenter ved prosjektet som utfordrende og problematisk. Etter han mening vil det blir problematisk først og fremst med tanke på de visuelle elementene som klubbene selv kan bruke. Det er uønsket med et for ensformig visuelt uttrykk mellom de ulike klubbene og aktørene. Differensiering mellom klubbkonseptene og de ulike musikksjangrene blir vanskelig. De ulike klubbene kan miste sitt særpreg, ting vil se likt ut, signaler blir utydelig og det er vanskelig å gjennomføre. Det ikke er ønskelig å ha så store likheter i profilering, selv om elementene kan varieres/modulbasert osv.
I tillegg fungerer det visuelle som en kvalitetssikring, både for hva som spilles, hvilken musikksjanger det er og hvem som er publikum. Plakatkulturen fungerer slik den er i dag som et kvalitetssikring for klubbene og viser til hvem som går der.

Det som Vegard så på som mer interessant ved prosjektet mitt er å skape en samlende informasjonskanal utad og innad som kan fronte klubbscenen i Bergen. Da både utad til media og innad i miljøet. I følge Vegard finnes det ikke noen steder der tilbudet er presentert enkelt og greit slik situasjonen er i dag, det er interessant både i forhold til trykksaker og web. For eksempel kunne dette vært gjennom et forum på nett der det er også fokus på det grafiske og estetiske. Forumet bør da være levende og dynamisk.

Vegard mente og at fundamentet bør være en sterk visuell profil som er gjennomgående og som kan fronte klubbscenen. Et av elementene kunne foreksempel være en trykksak som kom ut en eller to ganger i året som kan presentere og introdusere hva og hvem klubbscenen i Bergen. Det kunne være litt ulikt lesestoff, intervjuer kombinert med illustrasjoner og leken typografi. Dette kunne for eksempel være et magasin som deles ut på kafeer, utesteder og butikker. Det kunne også bli sendt til kommuner og foreksempel legges ut i andre byer. Det er mange som sender mail til meg fra Oslo og lurer på hva som skjer i Bergen sier Vegard. Han er selv lei av at alt skjer via nett og syns dette hadde vært en utmerket måte å synliggjøre arbeidet de gjør. Det er fint å ha en pen trykksak som man kan holde i hendene, dette savner vi.

Jeg var ganske enig i innspillene Vegard kom med og det førte til at jeg la om fokuset på prosjektbeskrivelsen til slik den er nå. Det er ofte greit å få innspill fra noen som ikke er midt inne i prosjektet, stor takk til Vegard for god hjelp og innsikt.
___________________________________________________________________
Plakatdesign: Andreas Knag-Danielsen